Blog Image

gulleplet

Svanens Kjærlighet

Kortene mine Posted on Wed, May 11, 2016 19:54:33

Et skjebne møte på din vei … Som en ekstase som bryter fram i deg igjennom
Kjærligheten sin kraft som jeg vil dele med deg….

Dette er et dobbelt kort med bilde av svanene på forsiden og teksten inni….
*********************************************************************

Dette bildet er bare så utrolig sart …Mmmm…

Jeg husker så alt for godt da jeg for første gangen malt dette svaneparet … 1989…og da var de langt i fra hverandre…hun var under det rødfarget treet og han på andre siden på det blåfargete treet….

Men nå er de atter en gang forenet igjen i hver fall åndelig og sjelelig…Mmmm
Jeg kan kjenne på mine lengsler når jeg ser på dette bildet som er som et sart glansbildet der det har fått glitte på seg…



utdrag fra bok 3

Bøkerne mine Posted on Wed, May 11, 2016 19:46:47

De Magiske Blomstene

Vi hadde
klart å komme oss usett tilbake igjen til rommet vårt og var klare for denne
dagen. Jeg fikk hengt opp de våte hånddukene på den andre sengen som også var
blitt vårt klesskap… Vi fikk på oss skoene våre og kom oss ut av rommet… Før vi
fikk igjen døren bak oss og vi gikk ned for å få i oss litt frokost. Slik at vi
var mette og gode før vi kom oss avgårde på vår ferd… Det var nesten ikke folk
inne i det lille rommet der de serverte frokost i…

Vi fant oss
et bord som vi ville sitte ved og spise frokosten våres. Det var borte ved ett
av vinduene som var i dette rommet. Jeg gikk deretter for å se hva det var de
hadde å tilby oss til frokost… Det var en helt enkel frokost som de hadde, så
vi fant oss litt brød og litt pålegg…

Jeg tok meg
litt ost og syltetøy… Det stod også både juice, melk og saft… Der jeg tok meg
et glass med appelsin juice… Før jeg kom meg tilbake til bordet igjen… Der det
dukket opp en liten og eldre kvinne som hadde grått hår som var stramt satt opp
i en knute bak… Hun hadde en svart kjole på med ett hvitt forkle over… Hun
spurte med sin svake stemme om vi ville ha kaffe eller te… Jeg sa at jeg ville
ha meg en kopp med te og Isabella tok seg en kopp med kaffe… Vi ble sittende og
spise i taushet… Der jeg nøyt det ferske rundstykket som jeg hadde funnet meg…
Jeg så drømmende ut av vinduet mens jeg tygge på rundstykket… Der jeg gled inn
i min egen lille verden…

Mens jeg
kunne se Moder Maria der hun lyste som en sol som kom nærmere og nærmere meg… Og
hun gav til meg alle disse blomstrende som hun holdt i sine hender… Og der hun
etterpå… tok hånden sin ut og sa til meg…

ˮ Se, hvor
fruktbar denne jorden er… Her finnes alt hva man kan tenke seg…ˮ

ˮ Alt det
som man drømmer om at man kan man finne her… Men ser dere det… Nei, deres øyner
er så blind… Så blendet av alt dette begjæret som bor i dere…ˮ

Jeg gled inn
i dette flotte bildet som hun viste meg… Av denne blomstrende og frodige jorden
som var så fruktbar… Der jeg plutselig stod inne i dette bildet i denne hagen…
Der jeg gikk rundt og bare nøyt synet av alle de vakre blomstrene som var her
inne… De var i alle de vakreste farger og former…

Jeg tenkte
om jeg hadde sett alle disse blomstrene før… det var som om de var magiske disse
blomstrer fra en svunnen historie… Der de med sine eteriske farger og form var
de mest strålende vesener som jeg hadde møtt på… Og de var alle forskjellig
hver på sin måte… akkurat slik vi mennesker er…

Det var som
de mettet meg på så mange plan i meg… Plan som jeg ikke ennå visste fantes i
meg… Det var som fargene… og luktene… av disse vakre skapningene… Åpnet opp i
meg en portal inn til en ukjent verden… Der de åpnet meg opp på så mange plan…
Det var som disse vakre vesenene begynte å vibrere slik at de vokste i
størrelse og ble eteriske… vesener.

Der jeg
kunne høre Moder Maria sin stemme som trengte igjennom… inn til meg der jeg
var. ˮ Dere kvinner har glemt denne
verden… Denne verden som en gang i tiden var så viktig for dere… Det er dere
oppgave som er bærene av egget… det som er kunnskapen i dere og lede mannen
tilbake hit. ˮ

ˮ Slik at
han kan så disse nye frøene… i dere igjen slik at denne verden igjen kan bli en
virkelighet… I dag sår han bare sin egen sed i intetheten, i sine egen smerte… Slik
at alt bare blir til mere smerter… Der han kun gjenskaper sine egne smerter
slik at denne syklusen ikke skal bli brutt… ˮ

ˮ Før i
tiden ble alt dette skapt i glede og kjærlighet… og dere gjenskapte ikke dere
selv… for dere levde i evigheten…

En
kjærlighet som er glemt… forsvunnet med alt det andre vakre som var her før i
tiden… I dag er det bare tomhet og intethet som blir sådd… men det er ingen som
ser det… her rår bare blindheten i dere. ˮ

Jeg hørte
Isabella sin stemme som trengte igjennom til meg… “Halloen, er du ferdig
med å spise… Du som sitter her med din glassøyner og ser inn i andre verdener… Jorden
kaller deg til frokosten din…”

Jeg glippet ett par ganger med øynene mine før
jeg klarte å få fokusert blikket, mitt først på Isabella og deretter på
tallerkenen min som var tom… Jeg kjente etter og jeg kjentes da mett ut her jeg
satt… så jeg fikk svart henne tilbake…

“Jeg er
visst ferdig med frokosten min… Er du det..?” Jeg så hun nikket på hodet
sitt mens hun tømte resten av kaffen i seg… Jeg kikket ned i min tomme te kopp…
Jeg var visst ferdig med teen min også så jeg tok på meg jakken min… Før jeg
reiste meg opp fra bordet og vi tok med oss resten av tingen våres…