Dette bildet handler om fallet i oss mennesker i fra det gudskapte i oss og det å mistet år egen kraft og bare være et menneske …et menneske som vi er som lever i den ytre verden …der vi har mistet ….kontakten med vår gud i oss …den som skaper ut i fra et guddommelig lys der det bare finnes kjærlighet….

Illusjonen

Eplet… Faller aldri langt i fra sin
egen stamme…

Fra sin opprinnelse…

Men i denne verden av illusjoner…
kan det være vanskelig å se forskjellen… på dette eplet.! For disse eplene er
forskjellig.

Var dette eplet rødt… og søtt? Og datt
vi helt til bunnen…?

Inn i en verden av angst og redsler
for alt det ukjente…
som har fulgt
oss opp igjennom historien… En
historie som bare gjentar seg selv… I sin egen evindelige sirkel… I alle de
illusjoner som vi er villig til
å skape… med våres tanker…

Tanker som er fylt med ennå mere
illusjoner…

Det kunne jo ha vært gult dette
eplet! Og ikke så søtt…

For begynte ikke denne historien med sjalusien og hatet… der vi slo hverandre i hjel..? Jo, det stemmer jo..!

Eller det kunne jo ha vært bare grønt
og skikkelig syrlig!

Dette eplet slik at vi bare hadde
valgt alt det som bare var av jordiske
verdier…
vår egen blindhet…

Slik at vi ikke hadde sett all den
angsten… redselen…
hatet… og
sjalusien som lå der i oss…

Hadde ikke det vært godt nok for oss
alle sammen..?

Hadde det hjulpet oss…?

Nei, fallet hadde etter vært blitt
det samme… for vi hadde fort mistet så mye
av vår egen energi at vi var kommet helt ned til det røde eplet… uansett… Vi lever
jo det søte livet…!